Folkehelsearbeid
KristiansandStudiet i folkehelsearbeid gir deg innsikt i hvordan du kan bidra til en bedre folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak.
Fakta om programmet
- Studiepoeng:
- 180
- Studiets varighet:
- 3 år
- Organisering:
- Heltid
- Oppstart:
- Høst 2024
- Åpner for søking:
- 1. februar
- Ordinær søknadsfrist:
- 15. april
- Studieplasser:
- 36
Om studiet
Er du nysgjerrig på hva som fremmer helse og trivsel i befolkningen? I dette bachelorprogrammet i folkehelsearbeid lærer du om sosiale og miljømessige faktorene som påvirker folkehelsen. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil du lære hvordan helse skapes der menneskene lever sine liv, at hverdagsvalg og samfunnsstrukturer spiller en avgjørende rolle og at god helse støttes av mer enn bare helsetjenester.
Hva lærer du?
Programmet dekker en rekke temaer, med fokus på folkehelseutfordringer og strategier og tiltak for å møte disse utfordringene. Du vil blant annet tilegne deg kunnskap om helsefremmende kosthold, fysisk aktivitet og god psykisk helse. Videre utvikler du kompetanse innen kommunikasjon, teorier og modeller for helseatferd og motivasjon for endring, og prosjektarbeid, i tillegg til praktisk erfaring gjennom praksistid.
Undervisning
Undervisningen kombinerer teoretisk læring med praktiske erfaringer, inkludert case-studier, gruppearbeid og en praksisperiode. Dette sikrer at du er godt forberedt på å anvende kunnskapen i arbeidslivet.
Undervisningsspråk: Norsk (enkelte emner kan bli gitt på engelsk)
Praksis
Praksis er en viktig del av utdanningen, hvor du får anledning til å anvende kunnskap og teorier i praksis og tilegne deg verdifull arbeidserfaring.
I femte semester, vil du få15 dager praksis. I løpet av denne perioden vil du få kunnskap om hvordan helsefremming fungerer i praksis og hvordan helsefremmende arbeid utføres i den enkelte virksomhet. Du vil bli kjent med arbeidslivet samtidig som virksomheten får tilgang til deres studenters kunnskap og ferdigheter.
Eksempler på praksisplasser er DNT Sør, Frisklivssentraler, NAV, Gimletroll Idrettsfritidsordning, kommunale skolefritidsordninger, trafikksikkerhetstiltaket Trafoen, Agder fylkeskommune, Geitmyra Matkultursenter for barn og Beitostølen Helsesportssenter.
Les mer om praksis under emnet «HEL203 Folkehelsearbeid i praksis» i studieplan.
Utveksling
Vi oppfordrer til internasjonal utveksling som en del av studiet, dette gir deg som student global innsikt og erfaring. Som student på bachelorprogrammet i folkehelsearbeid kan du reise på utveksling i breddeenheten i 2. studieår i ett eller to semestre.
Du kan velge å fordype deg i ulike emner relatert til folkehelsearbeid eller emner innen andre fagområdene som er godkjente som breddefag. Så lenge du har sørget for en forhåndsgodkjenning fra studieprogrammet vil studiene i utlandet inngå i graden din fra UiA.
Bachelorprogrammet i folkehelsearbeid har en rekke utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i Europa, New Zealand, Australia og USA.
Hit kan du reise på utveksling i dette studiet
Alt du trenger å vite om utveksling
Studiemiljø
Studiet scorer bra på studenttilfredshet og studiemiljø i Studiebarometer undersøkelser. Studentene våre er i kull på 25-40 studenter vanligvis, de trives med emner og studiet vårt og synes studiemiljøet er bra på UiA.
«Jeg føler selv at studentmiljøet er åpent og svært vennlig», sier studenten Oda. «Noe av det beste med studiet er varierte læringsformer, arbeidskrav og eksamensformer, samt spennende pensum. Det er mange muligheter for både individuelt arbeid og arbeid sammen i grupper.»
Mentor
Vårt engasjerte studiemiljø tilbyr mentorgrupper som gir en unik støtte til nye studenter.
En studentmentor er en student innenfor folkehelse og som jobber som mentor for førsteårsstudenter.
Førsteårsstudenter deles inn i studentgrupper og studentmentor arrangerer samlinger gjennom høstsemesteret. Nye studenter blir bedre kjent med hverandre, og kan få hjelp av mentoren til faglige og akademiske saker, slik som «hva er et arbeidskrav?» og «hvordan besvarer man egentlig eksamen?» Det er en trygg og liten gruppe hvor terskelen er litt lavere for å stille spørsmål og få hjelp til å orientere seg på universitetet.
Jobb- og karrieremuligheter
Med en bachelor i folkehelsearbeid åpner det seg muligheter innen både offentlig og privat sektor, fra rådgivning, veiledning og prosjektarbeid i kommuner og fylkeskommuner til roller i frivillige organisasjoner og helsefremmende arbeid.
Hva kan du bli?
Utdanningen kvalifiserer for en rekke stillinger, inkludert:
- Helsefremmende rådgiver
- Prosjektleder innen folkehelse
- Veileder i offentlig administrasjon
- Ansatte i frivillige helseorganisasjoner
- Miljøarbeider eller frisklivskoordinator
I det andre studieåret velger du et årsstudium som gir utdanningen faglig bredde. Det kan styrke sjansene dine til å få ulike stillinger. Dette kan gjelde arbeid i NAV, frisklivsarbeid, i idretts- og friluftslivsorganisasjoner, samt stillinger som miljøarbeider. Flere av våre studenter har også etablert egne bedrifter.
Videre studier
Bachelorstudiet kvalifiserer for videre studier på masternivå – både i Norge og i utlandet.
Aktuelle masterstudier på UiA:
- Folkehelsevitenskap · master
- Samfunnsplanlegging, sted og prosess · master
- Sosialt arbeid · master
- Sosiologi · master
Bachelor i folkehelsearbeid sammen med minst to års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning kvalifiserer for opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y).
Kan du ta master andre steder enn på UiA?
Ja, studiet kvalifiserer for masterstudier også andre steder. Det er opptakskontoret ved studiestedet som tilbyr masteren som må vurdere om du er kvalifisert ut ifra deres opptakskrav. Siden opptakskrav kan endre seg, må det enkelte studiested du vil søke svare spesifikt på dette.
Søknad og opptak
Søk Samordna opptak innen 15. april
Søknadsfrist er 1. mars for noen søkere
Opptakskrav
For å søke på bachelorprogrammet i folkehelsearbeid kreves generell studiekompetanse.
Andre krav i løpet av studiet
Du må ha en politiattest, du vil få mer informasjon om dette etter studiestart.
Poenggrenser ved forrige opptak
Poenggrensene endrer seg fra år til år, avhengig av karakterene til de som søker studiene. Det gir altså bare en indikasjon på om du får studieplass.
- Førstegangsvitnemålkvote (skolepoeng): 34,1
- Ordinær kvote (konkurransepoeng): 43,0
Om poengberegning og poenggrenser i Samordna opptak
Karakterkalkulator på utdanning.no
Spørsmål om opptak til studiet?
Kontakt opptakskontoret: opptak@uia.no
Kontakt
- E-post
- kjersti.k.danielsen@uia.no
- Telefon
- +47 37 23 34 39
- E-post
- nina.hagbostad@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 25 05